Hestmanden er sjøsatt, vi forteller om skipets 100 årige historie. Les også om renessanseskuter, verdens beste robåter og trygg i tradisjonsbåt.
D/S Hestmanden» er igjen sjøsatt. Nøyaktig 100 år etter første sjøsetting forlot skipet Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter etter årelang restaurering. Skipet er utvilsomt et av våre aller viktigste maritime kulturminner, både som et verdig minnesmerke over krigsseilernes imponerende innsats under verdenskrigene, og som en ypperlig representant for lasteskipene langs kysten. Skipet seilte ute under begge verdenskrigene og er det eneste gjenværende skipet fra den imponerende Nortraships-flåten. Takket være skipskatten Sara? Historiker Eivind Lande skriver om lykkeskipet D/S ”Hestmanden”.
Da sjørøvere gjemte seg i viker og sund og små handelsfartøy snek seg fryktsomt mellom byene, ble ”Barcode 6” bygget. Et femtitalls deltakere møtte opp på den tiende utgaven av Forbundet KYSTENs råseilseminar for å finne ut hvordan Oslofjordens fortidige fraktefartøy kan ha vært seilt, og fundere over hva de ble brukt til. Det var da de nye fancy skyskraperne i Bjørvika i Oslo skulle fundamenteres, at arkeologer fant 13 båter gjemt i leira. Båten ”Barcode 6” fikk navn etter den samtidige husrekka som nå bygges, og kopien ble døpt ”Vaaghals” etter det eldste tårnet på Akershus festning. Båten kan beskues i småbåthavna til Norsk Maritimt Museum. Vi var der for å finne ut hvordan denne farkosten skulle seiles, og hva den kan ha vært brukt til. Bente Foldvik har skrevet saken om renessansens frakteskute.
Båtbygger Arne-Terje Sæther i Tromsø mener at nordlandsbåter er de beste robåtene og regner vel med å hisse på seg roere i resten av landet. Her følger siste del i serien om robåter som vi har presentert som en del av Forbundet KYSTENs rokampanje. ”Denne båten, den er bare helt fantastisk”, skriver Arne-Terje Sæther. ”Har du en lettrodd båt? Klart du har. Den er selvsagt den beste robåten langs kysten, og det er håpløst å argumentere for en annen båttype. Det kan være individuelle forskjeller innenfor de enkelte båttyper, men alle har én som er fantastisk å ro. Alle har en lettrodd båt! Det er jo hele gleden ved å ro, å føle at båten suser av gårde, nesten uten motstand. Å bruke minimalt med energi og gli av gårde i tre, fire knops fart, i den beste båten.”
Tuneskipet var trolig et havgående fartøy med flere bordganger enn tidligere antatt. Det viser doktorgradsarbeidet til arkeologen Knut Paasche. Han har skrevet en populærvitenskapelig artikkel for KYSTENs lesere om det skipet som vies minst oppmerksomhet på Vikingskipsmuseet i Oslo. Tuneskipet ble funnet på gården Nedre Haugen i 1867. Den gangen var dette det første vikingskipet som så dagens lys, noe som i sin samtid vakte stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Seinere kom de fantastiske funnene av Gokstadskipet og Osebergskipet, og Tuneskipet ble mer eller mindre glemt. I dag har vi mye større muligheter for å rekonstruere arkeologiske skipsfunn enn det arkeologene hadde på slutten av 1800-tallet. Teknisk utvikling av oppmålingsutstyr, et bredere kildeomfang og en mer helhetlig tilnærming med bruk av alle tilgjengelige kilder, gjør at vi nå kan rekonstruere også Tuneskipet i sin helhet. Gjennom et eget doktorgradsprosjekt har de viktigste karakteristika ved Tuneskipet kommet på plass; stevnenes utforming, lengde, bredde og ikke minst antall bordganger er nå fastlagt.
Med et forlis i Nordsjøen i ferskt minne, ble kurset Trygg i tradisjonsbåt en svært nyttig påminnelse om hvor viktig sikkerhetsarbeidet er når man skal ferdes på sjøen. I kriser må man kunne handle i ren refleks, og da er det viktig å ha øvd på forhånd. Kari Nielsen Thorsen fra Jøa kystlag rapporterer fra Forbundet KYSTENs regionale seminar om sikkerhet i tradisjonsbåt som gikk av stabelen ved Brakstad Hamn på Jøa ei helg i slutten av september.
En årlig ro-regatta har skapt fornyet interesse for holmsbuprammen. Arrangementet skaper liv og røre i lokalsamfunnet, og er med på å markere lokal båtbyggerkunst. Prammen ble brukt til fiske, ferge og frakt da den var tallrik i Drammensfjorden. Bente Foldvik har skrevet en sak om prammen.
Fem garvede damer fra Kragerø kystlag har revitalisert gammel kunnskap om fiskeskinn. Grethe Gunneng fra Kragerø kystlag forteller fra et garvekurs i fyrmesterboligen på Jomfruland. Lotta Rahme, profesjonell garver med eget garveri i Sigtuna i Sverige, var invitert til å holde kurs. Med seg fikk deltakerne kunnskaper og erfaringer om fiskeartenes ulike skinn og egenskaper og hvordan man kan forberede og bruke dette råmaterialet, som kan forvandles til de lekreste produkter.
I en serie presenterer avdelingsleder Åsmund Kristiansen ved Hardanger Fartøyvernsenter et utvalg båter og deres historie. Denne gangen er det M/Y “Tysso”, en yacht og industriveteran, vi får stifte nærmere bekjentskap med. Under den første verdenskrigen var det mange som spekulerte i aksjer og kunne skaffe mye penger på kort tid. Denne båten ble bestilt av den danske konsulen i Bergen under datidas jappetid. Men båten fikk bare være lystyacht i to år, alt i 1919 gikk den over i industriens tjeneste, og der ble den fram til i 1987.
Eli Ellingsve i Norsk ordbok bidrar med ramsalte ord i KYSTEN, denne gang forteller hun hva grogg betyr.
Forbundssidene for øvrig formidler forbundets gjøremål, aktueltspalten bringer nyheter på kystkulturfeltet, boknytt omtaler nye bøker og leserne bidrar med synspunkter under spalten ordet fritt, samt innsendte bilder.
Tidsskriftet KYSTEN bestilles på telefon 22 42 42 82, epost: forbundet@kysten.no. Du får fem nummer i året som medlem av Forbundet KYSTEN. Medlemskapet koster kr. 400. Hvert enkelt nummer koster kr. 50 + porto.
Utgiver: Forbundet KYSTEN, Øvre Slottsgate 2 B, 0150 Oslo.